Velg en side

BTC
% 1h
0.16
% 24h
2.51
% 7d
0.90
BTC
USD
10,378
EUR
9,259.4
NOK
89,418

BTC
% 1h
0.16
% 24h
2.51
% 7d
0.90
BTC
USD
10,378
EUR
9,259.4
NOK
89,418

En annen måte å diversifisere din kryptoportefølje på

De fleste investorer vil fortelle deg om viktigheten av en godt diversifisert portefølje og at du aldri bør gå all-in på et enkelt område eller en enkelt ressurs. Dette er gode råd for de fleste av oss og de gir enda mer mening i det uregulerte kryptovalutamarkedet, som preges av høy volatilitet og overvekt av kortlevde prosjekter.

Selv om investering i umodne teknologier som blokkjede alltid vil medføre et høyt risikonivå, finnes det noen grep du kan ta for å redusere gambling-aspektet ved det hele og som lar deg kontrollere risikoen i kryptoporteføljen din bedre.

Da jeg begynte å investere i kryptovaluta bestemte jeg meg for å satse alt på Ether, Ethereum-blokkjedens egen valuta. Det virket fornuftig da det var den teknologien jeg hadde fulgt tettest og som så ut til å ha mest på gang. Stadig flere store, globale selskaper meldte seg inn i Ethereum Enterprise Alliance, og ingen andre prosjekter hadde like mange utviklere som jobbet med teknologien som Ethereum. Når man i tillegg tok i betraktning at så å si alle ICOer (kryptoemisjoner) der ute bygget prosjektene sine på Ethereum, virket oppsiden enorm. Det jeg ikke innså på det tidspunktet var at jeg hadde gått i fellen å bli en del av Ethereum-samfunnet på Reddit og Twitter selv, noe som bare styrket min allerede kraftige bekreftelsestendens.

 

Konseptet bak fete protokoller

Det var rundt denne tiden jeg kom over Joel Monegros artikkel om «fete protokoller«, som virkelig traff meg i sin forklaring av hvordan blokkjedeteknologien oppfordrer til innovasjon i protokoll-laget i mye større grad enn hva tilfellet var med utviklingen av internett. Monegro forklarte hvordan det å investere i de få åpne internettprotokollene, som TCP/IP og HTTP, ikke skapte mange millionærer; det var applikasjonene som ble bygget på disse protokollene som skapte det meste av verdiene.

Med blokkjede-baserte protokoller derimot, argumenterte han, ville verdien av protokollene alltid vokse raskere enn den kombinerte verdien av applikasjonene som ble bygget oppå dem.

Grunnidéen er at å investere i en desentralisert applikasjon (vanligvis forkortet ‘dapp’) kan sammenlignes med å investere i en startup. Sjansen for å feile er stor, og den er enda større innenfor blokkjede med sine mange uerfarne, ny-rike team og entreprenører. Å investere i en protokolltoken derimot, betyr at du diversifiserer på tvers av alle applikasjoner som vil bli bygget på protokollen, noe som drastisk øker vinnersjansene dine. Dette har gjort det til en populær strategi blant investorer med aversjon mot risiko, meg selv inkludert, så snart jeg innså at jeg var i ferd med å bli en Ethereum-fanboy.

Vi kan bruke Ethereum for å illustrere konseptet bak fete protokoller. Akkurat nå bygges det mer enn tusen ulike dapper på Ethereum, og mange av dem samler inn penger gjennom en ICO og utsteder sin egen token. En dapp bygget på Ethereum må imidlertid bruke Ether for å i det hele tatt kunne fungere. Så dersom vi følger Monegros tese, og bruker Metcalfes lov, så vil etterspørselen etter Ether øke parallelt med antallet dapper som utvikles og tas i bruk. Dette vil øke verdien på Ether tilsvarende, samtidig som det er en relativt lav-risiko investering.

For øyeblikket er Ether den nest største valutaen basert på markedsverdi, og mange forventer at den skal detronisere Bitcoin (som har den laveste markedsdominansen noengang nå) i løpet av 2018. Det er også verdt å merke seg at i skrivende øyeblikk er Ethers markedsverdi på rundt 72 milliarder USD, mens den kombinerte verdien av alle tokens bygget oppå Ethereum er på rundt 36 milliarder USD. Så dette ser definitivt ut til å støtte teorien om fete protokoller.

Uttrykket fete protokoller oppstod imidlertid så langt tilbake som i 2016, og med en kompleks blokkjede teknologi-stack i kontinuerlig utvikling, så er ikke lenger satsing på protokolltokens en garanti for store fortjenester. For hva er egentlig en protokoll? Selv om de fleste kan være enige i definisjonen av ordet – en datautvekslingsstandard, et sett med regler som definerer hvordan urelaterte objekter kan kommunisere med hverandre (i vårt tilfelle, noder på nettverket) – hva er det som avgjør om du det du bygger teknisk sett er en dapp eller en protokoll? I sin artikkel fra oktober i fjor, påstår Jake Brukhman at det i mange tilfeller kan være begge deler.

 

Hvor begynner og slutter en protokoll?

Brukhman sammenligner med internettarkitekturen, hvor HTTP sitter over TCP/IP, noe som gjør HTTP til en applikasjon av TCP/IP, samtidig som den er en protokoll for websider og applikasjoner bygget oppå den. På samme måte har vi på en blokkjede som Ethereum, Ethereum selv som grunnprotokollen. Deretter følger et økende antall andre protokoller som hver tjener sitt, vanligvis ganske spesifikke, formål. Noen få eksempler er IPFS for fillagring, Whisper for kommunikasjon mellom dapper, og 0x for desentralisert trading av tokens. Hvis vi ser på 0x så tjener den som en applikasjon av Ethereum samtidig som den er en protokoll for andre dapper og plattformer, blant andre MelonPort og Augur, som bygger (deler av) sine tjenester på 0x.

Hvor mange protokoller før stack’n blir for fragmentert?

Et resultat av de fete protokollene er at alle ønsker å hente ut så mye av verdiskapingen som de kan. Dette har gitt oss en valutakrig, med hundrevis av kryptovalutaer og tokens som konkurrerer om verdens- (eller i hvert fall bransje- eller vertikal-) herredømme. Mange av disse små teamene, ofte med åpen kildekode, bygger det de håper skal bli grunnprotokoller, byggeklossene som vil danne internetts nye backend. Felles for alle disse teamene er troen på at akkurat deres teknologi er overlegen og det alle andre burde bygge på.

Du foretrekker kanskje å investere i protokoller som befinner seg lavere i stack’n, ofte referert til som infrastrukturprosjekter, eller i frontend dapper med et mer spesifikt og begrenset bruksområde. Kanskje du foretrekker å diversifisere vertikalt, i ulike dapper og protokoller som lever på samme blockchain. Eller kanskje du er av den oppfatning at virkelig diversifisering kun skjer når man investerer horisontalt, i ulike grunnprotokoller. Faktum er at det er en reell mulighet for at de fleste av disse protokollene og blokkjedene deres vil feile, og vi står igjen med én blokkjede til slutt. Det er også mulig at mange ulike prosjekter vil lykkes, og gi oss en myriade av interoperatible kjeder og protokoller (noe som virker mest sannsynlig hvis vi ser på landskapet i dag). Sannsynligvis er derfor begge tilnærminger like risikable fra et investeringsståsted.

Og for å gjøre det hele enda litt mer usikkert, så risikerer du å investere i et prosjekt som ser ut til å passe perfekt inn i din diversifiseringsstrategi, bare for deretter å annonsere, etter ICOen, at prosjektet flytter til en annen blokkjede, slik Kik planlegger å gjøre med sin Kin token når de flytter den fra Ethereum til Stellar.

Noe av det smarteste vi kan gjøre i et så usikkert marked er å forbedre vår egen due diligence og basere investeringer på at et prosjekt har det fundamentale på plass (mer om hva du bør se etter i en annen artikkel). Dette vil sette oss i en bedre posisjon til å velge kommende vinnere enn de fleste andre kryptoinvestorer.

PS: Ingenting av dette må anses som investeringsråd. Jeg eier små beløp av ulike valutaer men jeg er på ingen måte en finansiell rådgiver. Jeg er bare en enkel hodler som håper at noen av myntene mine en dag vil moone, og ta meg med dem.

Trond Vidar Bjorøy er konsulent og rådgiver for reisebransjen og diverse blockchain startups. Dette er en oversettelse av en artikkel Trond opprinnelig skrev for VentureBeat.

 

Forrige

Neste