BTC
% 1h
0.17
% 24h
0.38
% 7d
1.27
BTC
USD
8,286.1
EUR
7,513.8
NOK
75,744

BTC
% 1h
0.17
% 24h
0.38
% 7d
1.27
BTC
USD
8,286.1
EUR
7,513.8
NOK
75,744

Database eller blockchain?

Databaser for å lagre data og sikre bred tilgang blant en rekke aktører med ulike rettigheter er et kjent konsept som har eksistert mildt sagt lenge. Spørsmålet er hvorfor trenger vi blockchain når vi har database?

Det finnes et utall implementeringer av konseptet «database», men konseptet er stort sett det samme. Lagre data og sikre tilgang til de som trenger det, samt begrense tilgang og rettigheter til de som ikke skal ha en viss type tilgang og rettigheter.

Når vi vet at det i dag fungerer utmerket med databaser, sett bort ifra feil konfigurering og sårbarheter, hva er da poenget med å benytte en blockchain? Hvorfor skal en bedrift bruke tid og energi på enten en tillitsbasert permissioned blockchain, eller en public blockchain?

Privat blockchain

La oss først ta for oss poenget med en privat og permissioned blockchain, for eksempel ethereum med proof of authority, eller hyperledger.  Saken her er gjerne den at man har en rekke aktører som ønsker tilgang på samme data, samt jobbe på de samme smarte kontraktene eller programmene som utfører handlinger på disse dataene. Samtidig så ønsker man at det skal være lett å etterse og sikre integriteten. Dette kan være ovenfor andre aktører som skal delta i det samme systemet,  kunder, eller myndigheter.

En database gjør i utgangspunktet dette ganske godt, helt til man skal sikre integriteten til dataene, da begynner dette å bli kostbart, spesielt dersom det er snakk om data som er svært viktig at ikke blir tuklet med.

I andre tilfeller, for eksempel sporing av deler så er ikke en sentralisert database godt nok for ettersyn. En slik løsning er alt for lett å tukle med, og alt for vanskelig å sikre integriteten til. Da er faktisk en blockchain, selv om den er privat en mulig løsning, gitt at man får nok noder til at man opprettholder sikkerheten i nettverket.

Proof of Authority

Dette kan løses både med en type løsning der man har proof of authority, altså at en aktør bestemmer hvilke noder som vil være med, der man også kombinerer dette med databaser for å indeksere dataene for å hente opp data raskere, eller distribuerte hash-tabeller. Denne løsningen har noen klare ulemper, lagringen og håndteringen av data kan fort bli kostbar og komplisert. Samtidig som noen her må bestemme hvem som får være med i nettverket, så det vil alltid være et behov for tillit. Det vil derfor fort kunne begrense seg hvem som ønsker å bruke denne løsningen, og man er avhengig av et samarbeid mellom aktørene i større grad.

Fordelen er jo at man ikke trenger å betvile integriteten til dataene, da det er lett å sjekke de, samt at alle involverte aktører har tilgang på de smarte kontraktene og ledgeren som brukes.  Er det da noe poeng i å bruke en blockchain fremfor en database der man gir de rette tilgangene? Noen ganger ja, mange ganger ikke, her må bruksområdet bestemme nytten og det er ikke noe fasit-svar, ofte bør man vurdere begge deler, eller en kombinasjon.

Offentlig blockchain

Det gir langt mer mening å bruke blockchain dersom man ønsker et åpent system, eller i det minste et system som er delvis åpent. Et system der behovet for integritet og sikkerhet er høyt og man er helt fullstendig avhengig av å kunne stole på at dataene som ligger der stemmer. Ta for eksempel et system som skal spore varer, som Vechain, mange vil argumentere med at de jo kun kan bruke en database. Men kan de det? Er det ingen fordeler med en public ledger her?

Jo, det er helt klart flere fordeler, og dette er grunnen til at større selskap på denne fronten i noen tilfeller velger nettopp en public ledger fremfor å bruke en privat en der man kun har et fåtall aktører med. Fordelene er at tilliten til integriteten til dataene blir langt høyere, samt at det ikke er nødvendig å være medlem av et samarbeid for å kunne stole på eller få innsikt i integriteten til disse dataene. Dette kan være en stort fordel for et globalt system der man ovenfor myndigheter er avhengig av at de dataene som presenteres er intakte, og stemmer, uavhengig av hvor i verden en gitt sensor knyttet til et produkt er registrert på blokkjeden. Dette kan være relevant med tanke på handle med land der det ligger sanksjoner. For hva slags varer man kan og ikke kan selge.

Er blockchain den ultimate løsningen?

Et slikt offentlig system vil uansett være avhengig av tillit ett eller annet sted i kjeden, kanskje til og med mange, basert på designet og mekanismene for å hindre at man for eksempel bytter produkt og sensor. Noen vil jo også måtte verifisere at aktøren som selger et gitt produkt og hevder dette på dataene knyttet til sine sensorer faktisk er denne aktøren og dermed tillate signeringen av sensorene fra denne aktøren.

Uavhengig av dette så vil et slik system være mindre tillitbasert og la en langt større rekke aktører være med.  Mekanismene for å sikre integritet i alle prosessene, eller hindre for eksempel sensorer på avveie som senere misbrukes er et annet interessant tema.

Det er med andre ord ingen automatikk i at blockchain er en fantastisk løsning uansett hva man ønsker å verifisere eller å lagre.

Per nå er for eksempel lagring av data on chain vanvittig dyrt, og man vil ofte måtte finne andre måter å verifisere dataen på. For eksempel ved å kun putte hash av dataene on chain eller i distribuerte hash-tabeller.

Det er viktig å se på hva slags system bedriften egentlig trenger og ikke bare gå rett på blockchain fordi det er nytt og spennende. Tidvis kan nemlig dette være en dårlig løsning som både er dyrere og mer komplisert enn en tradisjonell database.

Forrige

Neste