BTC
% 1h
0.02
% 24h
0.22
% 7d
1.27
BTC
USD
8,286.2
EUR
7,514.7
NOK
75,712

BTC
% 1h
0.02
% 24h
0.22
% 7d
1.27
BTC
USD
8,286.2
EUR
7,514.7
NOK
75,712

Bitcoin, en kort innføring

Dette skrivet er det første i en serie som omhandler Bitcoin og Kryptovaluta generelt. Og tar for seg det helt grunnleggende i hva Bitcoin er. Senere vil jeg belyse Bitcoin fra andre vinkler, slik som makroøkonomisk, sosial politisk, med mer.
– Innlegget benytter Engelsk terminologi.

Bitcoin blir født

I November 2008 postet noen som kalte seg for Satoshi Nakamoto et dokument kalt Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System, på et forum for kryptografer. Dokumentet beskrev den digitale valutaen Bitcoin. I januar 2009 offentliggjorde Satoshi Nakamoto koden bak Bitcoin på nettstedet SourceForge, som åpen kildekode; tilgjengelig for alle. Omtrent samtidig ble den første Bitcoin blokken minet og de første datamaskinene som drev Bitcoin nettverket satt opp.
Bitcoin var født!

En genial løsning på et uløst problem

I mange tiår før lanseringen av BitCoin hadde mange forsøkt å lage digitale penger. Felles for disse tidlige lanseringene var at de alle hadde én sentral utsteder som kontrollerte at ingen jukset, ved for eksempel å bruke de samme pengene to ganger. Det er svært enkelt å kopiere digitalt innhold. Det er en rekke svakheter ved slike sentraliserte penger; blant annet at en må stole på at den som kontrollerer pengene ikke selv jukser. Det er også enkelt å angripe den sentrale enheten, myndigheter kan enkelt ta over styringen og også få fullt innsyn, med mer.

I November 2008, med lanseringen av dokumentet Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System, viste det seg at Satoshi Nakamoto hadde løst et stort uløst matematisk problem; forsøkt løst av kryptografer, matematikere og økonomer i flere tiår. Han hadde løst det såkalte Byzantine Generals’ Problem, også kalt “the double-spending problem”. Utfordringen med at en måtte ha en sentral part som kontrollerte at ingen jukset ble løst. Dette åpnet muligheten for å ha et såkalt desentralisert system. Et system ingen enkeltperson, organisasjon, land eller enhet kontrollerer.

I januar 2009 ble den første blokken med Bitcoin transaksjoner generert; den såkalte “The Genesis Block”.

Innholdet i “The Genesis Block”, den første blokken i BitCoins Blokkjede

Innholdet i “The Genesis Block”, den første blokken i BitCoins Blokkjede
Satoshi Nakamoto var ikke alene om å finne opp alle delene i hvordan Bitcoin fungerer. Men han var den som løste “double spending” problemet. Satoshi Nakamoto jobbet på mange andres oppfinnelser og arbeider og satt sammen puslespillet som resulterte i oppfinnelsen av Bitcoin.


Satoshi Nakamoto

Hvem er så Satoshi Nakamoto? Ingen vet om det er en mann, en dame, ett selskap, en gruppe mennesker eller en statlig aktør. Ingen vet hvem Satoshi Nakamoto er. Noen tror til og med at vedkommende kom fra framtiden eller et annet solsystem for å gi verden løsningen på den matematiske utfordringen vi hadde forsøkt å finne svaret på i mange tiår og som tillater desentraliserte systemer, hvor blant annet penger er ett bruksområde.

Satoshi Nakamoto kommuniserte med utviklere, økonomer og kryptografer, kun via e-post og internett forum; og fortalte aldri noe om seg selv til de han hadde elektronisk kommunikasjon med. Vedkommende dukket opp fra ingensteds i 2008 og sluttet å kommunisere med de gruppene og menneskene han kommuniserte med i 2012. Siden da har ingen hørt noe fra vedkommende. Før han forsvant, minet han over 1 million Bitcoin til seg selv. Disse er ikke flyttet på/rørt siden de ble minet.

Det finnes mange teorier på hva som skjedde med Satoshi Nakamoto og hvem han er. Det er også mange som har hevdet at de er Satoshi Nakamoto. Ingen har til dags dato klart å bevise at de er eller vet hvem Satoshi Nakamoto egentlig var.

Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System

Hva er Bitcoin og hvordan fungerer det

Det korte svaret er at Bitcoin er en desentralisert digital krypto valuta med en rekke egenskaper som er helt unike. Den minste delen en Bitcoin kan deles inn i er 1 Satoshi. Det er 10 millioner Satoshi i 1 Bitcoin.

Det er i dag 16,95 millioner Bitcoin (Q1 2018). Hvert 10 minutt blir det generert 12,5 nye Bitcoin; og hvert 4 år blir antall Bitcoin generert hvert 10 minutt halvert. Neste slike halvering skjer i 2021. Det blir etter den halveringen laget 6,25 Bitcoin hvert 10 minutt. Når slike halveringer hvert 4 år har resultert i at det kun blir laget 1 satoshi hvert 10 minutt, er det den siste halveringen. Etter dette lages det ikke flere Bitcoin. Det er da laget 21 millioner Bitcoin. Dette vil skje i år 2140.

Hvem lager så disse nye Bitcoin som kommer i sirkulasjon? For å svare på dette må vi se på hvordan Bitcoin plattformen fungerer. Forklaringen under er endel forenklet og detaljer er utelatt. Det ville tatt en hel bok å beskrive alle detaljer. Hoveddelene er likevel tatt med, slik at det går an å få en oversiktlig og korrekt forståelse av hva Bitcoin plattformen er.

Antall Bitcoin i omløp og antall nye Bitcoin per år

Bitcoin Børs, Bitcoin Wallet, Cold Storage

Det er mange måter å få tak i Bitcoin på. En kan kjøpe de på Bitcoin/krypto børser, en kan kjøpe de i Bitcoin minibanker, en kan kjøpe de direkte av andre, en kan tjene de og en kan delta i Mining av bitcoin direkte eller som deltager i en såkalt Mining Pool.
Dersom en kjøper Bitcoin på en krypto børs, er det krypto børsen som har dine Bitcoin på “din konto” hos seg. Det anbefales at du overfører dine Bitcoin fra Bitcoin børsen til en Bitcoin Wallet på din datamaskin eller telefon, en Hardware Wallet, eller til såkalt Cold Storage, etter du har kjøpt Bitcoin. Dersom krypto børsen blir hacket, går konkurs, blir tatt ned av stater eller at de som driver den viser seg å være uredelig, kan du tape deler eller alle dine Bitcoin.

Bitcoin finnes kun som informasjon om hvor mange Bitcoin som er flyttet fra hvilken adresse til hvilken adresse, lagret i Bitcoin Blockchain. Når du flytter Bitcoin fra f.eks. en krypto børs til din Bitcoin Wallet, så flyttes de i praksis ikke fra Krypto Børs til din Bitcoin Wallet. I praksis så gir du en instruksjon til Krypto børsen om å sende en kommando til Bitcoin Nettverket om å flytte en bitcoin balance fra en adresse Krypto Børsen kontrollerer Private Key for, til en adresse som du (din Bitcoin Wallet) styrer Private Key for. Bitcoin forlater aldri Bitcoin Nettverket.

Det er strengt tatt ikke helt riktig at adressene i Bitcoin Blockchain inneholder Bitcoin. Bitcoin Blockchain inneholder informasjon om hvor mange Bitcoin som er flyttet fra hvilken adresse til hvilken adresse. Bitcoin Blockchain inneholder altså alle transkasjonsdata gjort i Bitcoins historie. Så regner Bitcoin Nodene ut hvor mange Bitcoin som er på hver Bitcoin adresse, basert på denne transaksjonsdataen; og bruker denne informasjonen til å bestemme om en transaksjon er gyldig eller ikke.

Exodus Krypto Wallet

Ved installeringen av en Bitcoin Wallet vil du motta en såkalt ”Mnemonic seed”, en rekke med 12 tilfeldige ord. Det viktig at du skriver ned disse 12 ordene og oppbevarer de trygt. Om du mister telefonen/laptopen du installerte Bitcoin Wallet på, vil du enkelt kunne gjenopprette Private Keys som lå lagret i din Bitcoin Wallet, og dermed ha tilgang til Bitcoin på dine adresser. Det samme gjelder om du benytter en Hardware Wallet. Det medfølger en Mnemonic Seed med hver Hardware Wallet.
Når det gjelder Cold Storage så er det i hovedsak to måter å lagre dine Private Keys på. Enten i en Hardware Wallet eller direkte på Papir. Det anbefales ikke å benytte Cold Storage på papir; da en må være relativt kyndig for å generere disse på en sikker måte. Med Cold Storage menes at Private Keys blir oppbevart uten tilknytning til Internett. Private Keys skal også generes av en datamaskin som aldri har eller vil kobles til internett.

Bitcoin Core — Bitcoin

Bitcoin koden er såkalt OpenSource. Det betyr at programkoden som styrer Bitcoin er tilgjengelig for alle, og alle kan jobbe med den og bidra til videreutviklingen av systemet, som også er kalt Bitcoin Core. Nå og da lanseres det nye versjoner av Bitcoin Core. Programkode som de forskjellige utviklerne har bidratt med blir tatt med etter enighet mellom utviklerne og i konsultasjon med både Bitcoin minere og Bitcoin Node holdere.

Kode fra Bitcoin Core fra GitHub

Bitcoin noder, Blockchain og Mempool

Bitcoin Core programmet kan installeres på enhver moderne datamaskin, av hvem som helst, også deg. Personlig kjører jeg en Bitcoin Node. Hver datamaskin som installerer Bitcoin Core er en såkalt Bitcoin Node. Det finnes i dag ca 10 500 slike Bitcoin noder rundt om kring i verden.

Bitcoin noder spredt rundt om kring i verden
Funksjonen til disse nodene er i hovedsak å holde ett oppdatert register av alle transaksjoner som gjort i Bitcoin nettverket i en såkalte Blockchain, samt holde oppdatert et register av alle transaksjoner som ennå ikke er skrevet til Blockchain i en såkalt Mempool. De godkjenner også nye blokker som blir skrevet til Blockchain.

Når en eier av Bitcoin betaler/overfører Bitcoin fra sin adresse til en annen adresse, blir transaksjonen sjekket og verifisert av den Bitcoin noden som mottar beskjed om å gjøre denne transaksjonen/overføringen. Samtidig sprer denne Bitcoin noden denne transaksjonen til alle andre Bitcoin noder denne snakker med. Også disse Bitcoin nodene sjekker og verifiserer transaksjonen, og sender transaksjonen videre til de Bitcoin nodene disse snakker med. I løpet av noen sekunder har alle Bitcoin nodene i verden sjekket og verifisert transaksjonen; og påsett at den er gyldig. Med gyldig menes blant annet at sender faktisk hadde det antallet Bitcoin på den adressen overføringen skjedde fra. Alle slike transaksjoner skrives til en såkalt Mempool på hver Bitcoin Node.

Statistikk fra Mempool: Antall transaksjoner som ikke er skrevet til Blockchain

Bitcoin Miners — Proof of Work

Hvert 10 minutt gir Bitcoin plattformen et matematisk problem til alle som er interessert i å løse problemet.

Samtidig som dette problemet blir gitt, setter flere tusen datamaskiner (Bitcoin Miners) i gang med å løse dette matematiske problemet, i et kappløp om å løse problemet først. Den første som klarer å løse problemet, beviser dette for alle de andre deltagerne i nettverket, og mottar samtidig både rettigheten til å lage neste blokk i Blockchain og de mottar en såkalt Block Reward.

Den vinnende datamaskinen fyller den nye blokken den har fått enerett til å lage, med transaksjoner den trekker ut fra Mempool. Hver blokk er på ca. 1,5 MB (inkl SegWit data), og har plass til inntil over 4 000 transaksjoner (avhengig av antall såkalte SegWit transaksjoner), og skriver den nye blokken til toppen av Blockcain.

3 Blokker i Bitcoin Blockchain. Det er per 14 april 2018 518 175 blokker med transaksjoner i Bitcoin Blockchain

For hver 2016 blokk som blir skrevet til Blockchain, blir vanskelighetsgraden, på det matematiske problemet som gis hvert 10 min justert (ca. hver 2 uke). Dette gjøres i enighet mellom alle Bitcoin Nodene. Dette for å sikre at det ikke blir laget/skrevet nye blokker for raskt eller for tregt; slik at det i snitt tar 10 minutt å finne løsningen for hvert matematiske problem. Datamaskinene som benyttes til Bitcoin mining er spesialisert for kun en ting, å løse det matematiske problemet som blir gitt hvert 10 minutt og de benytter enorme mengder med strøm.

Hvorfor ønsker noen å bruke så mye penger på maskinvare/datamaskiner og strøm for å mine Bitcoin? De får betalt i Bitcoin. Som nevnt over, får de en såkalt Block Reward av Bitcoin plattformen (per 2018 er den på 12,5 Bitcoin). De får også alle transaksjons fees som er lagt ved hver Bitcoin overførsel som de plukker ut av Mempool. Som regel plukker den vinnende Bitcoin Mineren de transaksjonene som har høyest transaksjons fee vedlagt.

Hver av Bitcoin Nodene sjekker alle nye blokker, og blir de enige om at det er en feil i blokken; enten ved at Bitcoin Mineren har prøvd å jukse, eller at Bitcoin Mineren har gjort en feil, blir blokken nektet. Bitcoin Mineren har derfor et økonomisk insentiv om ikke å jukse, ved for eksempel legge inn en falsk transaksjon som overfører Bitcoin til seg selv i stede for til den adressen den var ment å bli ført til. Kostnaden for all strøm benyttet for å finne løsningen på det matematiske problemet ville være bortkastet, og Bitcoin Mineren vil ikke motta Block Reward eller Transaksjons fees fra de transaksjonene som ble lagt inn i blokken.

Denne jobben Bitcoin Minerne gjør før de får lov til å skrive blokker til Bitcoin Blockchain kalles for “Proof of Work”; og reglene for belønning/straff benytter såkalt Game Theory som sikrer at de som spiller etter reglene tjener penger og de som jukser taper penger.

Konsensus

Konsensus styrer alle deler av Bitcoin plattformen. Med konsensus menes enighet av et stort definert flertall.

  • Hvilken kode som skal implementeres i neste versjon av Bitcoin Core, bestemmes av konsensus mellom utviklerne.
  • Hvilken Bitcoin Core versjon som ansees som korrekt/gyldig, styres av konsensus mellom Bitcoin Node eierne, gjennom hva de installerer på sine datamaskiner.
  • Hvilken Bitcoin Miner som vinner retten til å opprette og skrive neste blokk til Blockchain, styres av konsensus mellom Bitcoin Core nodene.
  • Om en ny blokk er gyldig eller ikke, styres av konsensus mellom Bitcoin Nodene.

Eksempelvis så kan en ende i en situasjon hvor Bitcoin Node eierne er uenige om hvilken Bitcoin Core versjon som er korrekt, og det vil finnes to forskjellige versjoner. Den vinnende part er den parten som har mest prosessor kraft bak seg. Dette skjedde i november 2017, da et mindretall ønsket å kjøre en annen versjon av Bitcoin Core som inneholdt såkalt SegWit2x. kode.

Desentralisert

Bitcoin er såkalt desentralisert. Ingen person, gruppe, organisasjon eller stat eier, styrer eller bestemmer over/i Bitcoin plattformen eller Bitcoin nettverket. Alle som deltar, enten som utvikler, bruker av Bitcoin, kjører Bitcoin Core på sin datamaskin og dermed er en Bitcoin Node eller miner Bitcoin gjennom å gi datakraft for å løse matematiske problem og skrive nye blokker til Blockchain og mottar Block Rewards og transaksjons fee, er alle kun deltagere. Ikke eiere.
Med mange tusen Bitcoin Noder og Bitcoin Minere, spredt rundt om i verden, både geografisk og juridisk, er det ingen som kan kontrollere Bitcoin plattformen/nettverket. Plattformen/nettverket er rett å slett så spredt at det ikke er noe spesifikt sted å angripe, om noen ønsker å angripe, endre, stoppe eller bestemme over Bitcoin plattformen/nettverket.
En angriper vil måtte angripe alle nodene samtidig eller framskaffe samme mengde strøm og prosessorkraft som hele Bitcoin nettverket benytter/består av; noe som er praktisk umulig.

Bitcoin Blockchain /transaksjoner— verdens mest uforanderlige enhet

Alle historiske Bitcoin transaksjoner ligger lagret i en uforanderlig rekke av blokker i en lang Blockchain, lagret i alle Bitcoin Nodene i verden.
Om en ønsker å forandre en historisk transaksjon, må en benytte samme mengde strøm som alle Bitcoin Minerne i verden benyttet for å finne løsningen på det matematiske problemet som ble løst for å skrive den blokken; OG alle blokkene over den aktuelle blokken en ønsker å endre. Og en har kun 10 minutter på å løse disse problemene; fordi neste blokk som skrives på toppen av Bitcoin Blockchain har informasjon som gjør at blokken under ikke kan endres uten at det merkes. En må også framskaffe datakraft for å få et flertall av Bitcoin Node kapasitet i verden. Det sies at Bitcoin er det mest uforanderlige i verden, beskyttet av enorme mengder med jobb/strøm som er lagt ned for å lage hver eneste blokk i kjeden. I praksis umulig å endre.

Forrige

Neste