Sturle Sunde tapte mot banken i dag, kjemper videre!

0

I dag ble det kjent at Sturle Sunde, grunnlegger av Bitmynt AS tapte i retten mot Nordea. Sturle saksøkte Nordea etter at banken sammen med andre banker i fjor nektet kundeforhold til bedrifter som vil drive med bitcoin og blokkjeder. “Bankene har de-facto innført næringsforbud mot bitcoin” skriver Sturle Sunde i en pressemelding.

Les tidligere artikler fra rettssaken her: Sturle Sunde vs Nordea første dagSturle Sunde vs Nordea andre dagKommentar: Kampen mot banken

Hva som er definisjon på saklig grunn, og hvorvidt Nordea hadde saklig grunn da de avslo søknad om bedriftskonto til Sturle er sentralt i dommen.

I dommen fra Oslo Tingrett står det følgende:

En bank har i utgangspunktet plikt til å ta imot nye kunder. Dette følger forutsetningsvis av finansavtaleloven § 14, som sier at en bank må ha saklig grunn til å avslå å utføre betalingstjenesterpå vanlige vilkår. Spørsmålet i saken er om Nordea bank har saklig grunn til å nekte å åpne konto for firmaet Bitmynt.

Les hele dommen her: https://bitmynt.no/sturle/Dom-Sturle_vs_Nordea.pdf

Sturle har i sin sak anført i retten at

Finansavtaleloven § 14 gir banker kontraheringsplikt og det foreligger ikke forhold som gir grunnlag for å fravike det. Banken gir ingen holdbar begrunnelse for hvorfor de ikke vil opprettholde kundeforholdet. Begrunnelsen fyller ikke saklighetskravet i finansavtaleloven § 4.

I første del av dommen leser vi at retten ikke finner relevant rettspraksis for lignende saker der den saklige grunnen bestrides. Nordea fremla en del dokumentasjon for retten på det som eksisterer av forklaringer, men ingen av dokumentene nevner konkret hva saklig grunn er. Noen eksempler gis, men alle dokumentene er skrevet for andre formål enn med tanke på Bitcoin og blockchain.

Sturle får ikke medhold i sin anførsel, i dommen kan vi lese at:

Retten er ikke enig med Sunde i at risikoen må være kvalifisert for å kunne nekte kundeforhold. Ordlyden i hvitvaskingsloven gir ikke støtte for et slikt krav, og det er heller ikke pekt på andre rettskilder som gir holdepunkter for en slik fortolkning. Banken må da ha rom for å gjøre sine risikovurderinger uten å risikere å komme i konflikt med loven.

Retten er med andre ord uenig i at det finnes “kvalifisert” og “ikke kvalifisert” risiko som kan gi saklig grunn til å avslå kundeforholdet.

 

Bitcoin utgjør høy risiko

Videre står det i dommen:

Retten er etter en samlet vurdering ikke i tvil om at risikoen for hvitvasking og transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger er klart forhøyet med handel med bitcoin selv om bitcoinhandel nå også i stor grad gjøres med legitime formål.

I retten fikk vi høre fra Kripos, at selv de ville foretrukket om alle kriminelle handlet med Bitcoin fremfor kontanter. Selv skriver Sturle i sin pressemelding at “Rettssaken i Oslo Tinghus viste at bitcoin har egenskaper som gjør den bedre egnet til å bekjempe hvitvasking enn kontanter og andre anonyme betalingsmidler. Det ble vist at selv om bitcoin ikke er regulert i norsk rett, er teknologien sporbar og det er mulig å knytte betaling fra konto og bitcoinlommebok. Eiere av bitcoin har følgelig blitt identifisert, arrestert og dømt etter rapportering fra bitcoinhandlere og påføIgende politietterforskning.”

Retten avviser allikevel at det er ett relevant argument for saken, om at Bitcoin utgjør mindre risiko en andre betalingsformer slik som kontanter. I dommen står det:

Retten anser det også lite relevant at bruk av kontanter innebærer større risiko enn handel med bitcoins i forhold til tilknytning til kriminalitet. Det er grunn til å tro at bruk er bitcoins er mindre trygt for kriminelle enn bruk av kontanter.

og

Retten vil bemerke at det uansett ikke er et relevant argument at det finnes andre og mer risikable betalingsformer enn bitcoin.

Retten har altså tatt innover seg at kontanter er ett bedre betalingsmiddel enn Bitcoin, men mener det ikke er relevant for spørsmålet om banken hadde saklig grunn eller ikke.

 

Rettens avgjørelse

Den endelige avjørelsen i dommen er følgende:

Retten finner det klart at denne risikoen utgjør saklig grunn for banken til å nekte kundeforhold etter finansavtaleloven § 21. Retten viser særlig til på bankens plikt etter hvitvaskingsloven § 10 til å avvikle kundeforhold dersom det medfører risiko for transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger.

Sturle sier at bankene ignorer enhver rimelig forståelse av hva som er skrevet og vedtatt av lovgiver, og antyder et ansvar loven ikke hjemler. “De lyver også om bitcoin og ignorerer faktum at teknologien er sporbar og sikker.” skriver han i pressemeldingen.

Sturle skriver videre at “Poenget med loven er at politiet når de kontakter tilretteleggere for hvitvasking, får svar på sine spørsmål og ikke blir møtt med kundekonfidensialitet og taushetsplikt. Når politiet vil beslaglegge midler skal de slippe a gå i retten hver gang. Hvitvaskingsloven var aldri ment å være konkurransevridende. Ingen av de rapporteringspliktige har monopol på tiltak for bekjempelse mot hvitvasking.

I Chile har rettsapparatet derimot kommet til en helt annen konklusjon i en lignende rettsak. I følge coinvore.com ble to banker beordret til å gjenåpne kontoen til en kryptoveksler, Buda, etter at de gikk til søksmål mot 10 banker. Deriblant Santander, Scotiabank og Banco de Chile.

Buda anklaget bankene for anti-konkurransedyktig oppførsel som består av misbruk av deres kollektive dominansstilling med det formål av å hindre, begrense og hindre konkurranse i de berørte markedene.

Kontraheringsplikten

Sturle skriver at dommen viser hvor problematisk det er at norske banker bruker monopolet pa betalingsformidling til å stoppe andre som vil tilby teknologi som gjør handel mellom mennesker enklere. Kontraheringsplikten nedfelt i Finansavtaleloven §14 er viktig og nødvendig for a sikre friheten til a drive næring, innovasjon og utvikling.

Bankenes kontraheringsplikt er begrunnet slik:

Det er banker og andre finansinstitusjoner som forvalter de vesentlige deler av publikums likvide midler. Banker har enerett til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, jf. sparebankloven § 1og forretningsbankloven § 1. Et naturlig motstykke til institusjonenes faktiske og rettslige stilling m.h.t. innskuddsmidler er at publikum gis enkel adgang til å overlate sin likviditet til institusjonene. Både hensynet til sikker oppbevaring og hensynet til å kunne oppnå avkastning på midlene gjør at det er viktig for publikum å kunne plassere sine midler i finansinstitusjoner. Gjennom kontoholdet får kundene dessuten en praktisk grei adgang til betalingssystemet

 

Bankene gjennomfører transaksjoner tilknyttet hvitvasking

I en kommentar til E24, sier Sturle at “Jeg synes hele dommen er pussig. Det er virker som dommeren har hoppet over de punktene i hvitvaskingsloven som sier at banken skal gjennomføre transaksjoner, også de mistenkelige, så lenge de vet identiteten til kunden og formålet med transaksjonen”

Sturle skriver at “Domstolen evner ikke a forstå den næringspolitiske sannhet at all handel der penger skifter hender betyr at noen vil forsøke a svindle deg og kundene dine. Det skjer med banker, butikker, eiendomsmeglere, bilselgere og de som handler bitcoin. Hvis det er fare for hvitvasking og terrorfinansiering skal butikken si fra til politiet, men dersom politiet ikke sier noe annet likevel gjennomføre handelen slik at politiet kan føIge opp og arrestere kriminelle ved en senere anledning. Plikten å gjøre hva kunden ber om gjelder såvel bankene som de andre rapporteringspliktige i hvitvaskingsloven. Kun hvis identiteten ikke er kjent kan banker si opp kundeforholdet fordi politiet i disse tilfellene er forhindret fra a sikre bevis.”

 

Veien videre

Sturle varsler at saken vil bli anket. Han mener at at banken bryter Finansavtaleloven, Konkurranseloven og Hvitvaskingsloven og vil derfor anke saken. Det har imidlertidig vært store kostnader knyttet til saken og Sturle har allerede brukt nesten en million kroner til nå. En anke vil selvsagt reise ytterligere kostnader.

Sturle mener det er en viktig sak fordi “Det er et demokratisk problem hvis nyskapende og lovlig virksomhet blir hindret fra a delta i samfunnet fordi bankene simpelthen ikke holder tritt i utviklingen. lngen privatpersoner eller småbedrifter skal behøve a saksøke banken, det unner vi ingen. Det er dyrt og uforutsigbart. Her blokkerer norske banker nyskapende teknologi, og angriper grunnleggende friheter som retten til a drive næring. ”

Dersom du ønsker å gi din støtte til Sturle i den videre kampen mot banken tas donasjoner (i Bitcoin selvsagt) gjerne i mot fra Sturles hjemmeside eller send til bitcoin adressene:

Sturle melder om at han har fått en del henvendelser fra Nordeakunder som nå bytter bank. Kryptofinans har laget en egen side hvor du kan bidra med din støtte. Du kan donere penger eller legg igjen en støtteerklæring med navn. Siden finner du her: kampen mot banken

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Skriv kommentar
Navn

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.