BTC
% 1h
0.07
% 24h
0.17
% 7d
0.70
BTC
USD
7,503.8
EUR
6,785.4
NOK
68,495

BTC
% 1h
0.07
% 24h
0.17
% 7d
0.70
BTC
USD
7,503.8
EUR
6,785.4
NOK
68,495

Aiur: Fremtidens database for vitenskap er desentralisert

I følge coinschedule.com har vi hatt 725 ICO’s hittil i år som har samlet inn svimlende $18 milliarder. For hver ICO følger det også et whitepaper eller en teknisk beskrivelse av prosjektet. For de som forsøker å holde tritt med utviklingen innen blockchain så sier det seg selv at dette er en utfordring. Hvem har vel kapasitet til å lese 700 dokumenter som har alt fra 10 – 100 sider hver?

Kryptovaluta ICO statistikk 2018

https://www.coinschedule.com/stats.html

Fordelen med whitepapers og blockchain er at de er offentlige og basert på en åpen kildekodeteknologi. Det er derfor rimelig å anta at denne åpenheten har bidratt til den voldsomme økningen i ICO’s fra 2017 med sine 222 prosjekter og 2016 med sine 46 prosjekter.

Vitenskapelige forskningsartikler derimot, er ofte låst bak dyre betalingsmurer av gamle institusjoner. Tenk på hvilken eksplosjon av utvikling som kunne ha skjedd dersom vitenskapelige forskningsartikler hadde hatt den samme åpenheten som blockchain?

“Forskere skaper eget arbeid i egen regi, som i stor grad blir finansiert av regjeringer og gir så bort resultatet til utgiverne helt gratis. Utgiveren betaler lønn til vitenskapelige redaktører for å vurdere om arbeidet er verdt å publisere og sjekker grammatikken, men hoveddelen av redaksjonell byrde består i å sjekke den vitenskapelige gyldigheten og evaluere forsøkene, en prosess kjent som “peer review”. Dette utføres av forskere på frivillig basis. Utgiverne selger så produktet tilbake til statlig finansierte institusjoner og universitetsbiblioteker, slik at det kan bli lest av forskere som skapte produktet i utgangspunktet.» –Stephen Buranyi.

Dette har teamet bak Aiur tenkt å løse med en desentralisert åpen blockchainbasert plattform. Aiur er startet av Iris.ai, et godt etablert, tre år gammelt oppstartselskap med to millioner dollar i Venture kapital (risiko kapital) bak ryggen og 16 ansatte. Norske Nordic Impact fra Oslo er en av investorene i Iris.ai.

Kryptofinans møtte Anita Schjøll Brede, CEO i Aiur og Iris.ai på Espresso House i Oslo for en prat. Med rykende fersk kaffe i hånden og mye på hjertet forteller hun om hvordan ideen bak Iris.ai oppstod.

– Iris ble skapt på Singularity University, i Silicon Valley, USA. Der utfordrer de studentene til å komme opp med ideer som vil ha en positiv innvirkning på en milliard mennesker innen ti år, forteller hun.

I et lite team jobbet Anita med denne problemstillingen og dette ble begynnelsen på Iris.ai.

– Alle på teamet hadde ulike bakgrunner. Noen av oss var forskere og jeg hadde tidligere drevet oppstartselskap. Vi diskuterte vitenskapelig forskning og problematikken med rapportene som ligger utilgjengelig bak dyre betalingsmurer. Dette ønsket vi å gjøre noe med, sier hun bestemt.

Les ogsåTar opp miljøkampen med blockchain teknologi

Vil endre verden med nytt prosjekt

Med ett fungerende kunstig intelligens verktøy og god kjennskap til industrien, produserte teamet verktøy for forskere og akademikere i over tre år. De har solgt til store kunder med SaaS (software as a service), men kom til et vendepunkt i fjor sommer da de innså at det å selge SaaS til store energiselskaper ikke endret verden.

– Vi er og skal være et Impact selskap. Det gjør at alle investorene våre er for Impact de også og vi har muligheten til å gjøre noe annerledes. Dette var i starten av blokkjede og ICO bølgen og vi begynte å se konturen av at her kan vi faktisk gjøre noe spennende!

Så blokkjede pluss Iris.ai blir Aiur?

– Vel, Aiur er et blokkjede-prosjekt som initieres av Iris.ai. Aiur har som sikte å demokratisere tilgangen på vitenskapelig forskning og få endret på hele initiativstrukturen i akademisk publisering. Det finnes så mye kunnskap som er låst bak disse betalingsmurene og vi ønsker å lage en ny modell som gjør at det lønner seg å publisere åpent, at det er lønnsomhet i at vitenskapelig kunnskap er gratis og at man skal få betalt for å bidra.

Målet med Aiur er at den forskingen og kunnskapen som finnes i verden er tilgjengelig, oppdatert og riktig. På enda lengre sikt vil Iris.ai bli en A.I forsker som kan lage nye hypoteser og teste basert på all kunnskapen som finnes lagret i Aiur.

En overveldende mengde med informasjon

Det publiseres rundt 4000 nye vitenskapelige artikler hver dag. I enkelte fagfelter blir 50 prosent av artiklene lest av færre en tre personer. Aiur jobber nå med å løse dette problemet.

– Det er for mye informasjon der ute. Et menneske klarer ikke sette seg inn i alle forskningsartiklene og formulere noen fine stikkord i google Scholar for å finne den informasjonen de trenger, forteller hun.

De innså kjapt at om de skulle kunne bygge en løsning som endrer verden, var de nødt til å endre initiativstrukturen. Anita forteller at gjennomsnittlige kostnader for et britisk universitet for å få tilgang på forsking, ligger på 400 millioner britiske pund i året. Mye av denne forskningen er allerede betalt for med skattepenger, så profittmarginen ligger på 40 prosent.

– Det finnes noen veldig mektige mellommenn i denne industrien som sitter med fryktelig mye makt og er låst inn i en gammel forretningsmodell. Vi ser at land etter land forsøker å innføre en åpen og fri tilgang. EU skal ha fri tilgang til forsking innen 2020, så vi ser at mange små endringer er underveis i en bransje som trenger en radikal endring.

Hvorfor skal en forsker laste opp sin vitenskapelige artikkel på Aiur? Hva tjener forskeren på det?

– Det vi gjør med Aiur er at vi skaper en insentivmodell basert på en ny token. Så skal vi bygge en A.I-basert maskin som skal validere et stykke forskning. Legger du forskningsartikkelen din digitalt inn i Aiur, får du en rapport på hva som er byggesteinene i artikkelen. Rapporten kan fortelle deg at en av byggesteinene er relatert til disse byggesteinene som tilhører en helt annen artikkel. Aiur vil også kunne markere og flagge potensielle problemer som den ser hvis du f. eks har skrevet artikkelen din bygget på empiri av lav kvalitet eller logiske feilslutninger. Aiur validerer fakta i artikkelen din ved å sammenligne med validert fakta fra andre ulike artikler.

Fremtidsrettet prosjekt

Aiur er et komplekst prosjekt som ikke vil skje over natten. I løpet av fire år skal teamet jobbe med utviklingsprosessen og A.I valideringsmekanismen vil være kjerneproduktet i begynnelsen.

– Når denne mekanismen er på plass, tror vi at universiteter og andre ønsker tilgang for å validere egen forskning. De vil da måtte kjøpe Aiur tokens for å få tilgang på den, noe som gjør at vi lager en solid økonomi over tid, forteller hun.

I fremtiden vil det bli økonomisk lønnsomt å publisere gjennom Aiur med åpen tilgang for alle, enn på et nettsted med betalingsmur. Når det skjer har teamet kommet til et sted hvor forskere kan få betalt for å publisere kvalitetsforskning og få betalt i tokens. Tokenmodellen i Aiur er derfor en «utility» token fra dag en.

Frykter dere motstand og motarbeidelse?

– Noen av de store selskapene er rimelig gode på søksmål. Vi sørger derfor for å ha alt på det rene. Alt vi gjør er lovlig, vi bruker kun lovlige kilder. Disse store selskapene ser jo at utfordringen kommer og tenker at nå må vi slå oss sammen og endre på ting. Vi håper jo at det er plass til alle så lenge vi endrer modellene.

God respons

Siden de startet har responsen vært overveldende. Med 35.000 følgere der i blant akademikere og forskere fra industrien, får de mye positiv oppmerksomhet. Prosjektet er også et usercase for anvendelse av blokkjedeteknologi.

– Dette er et ordentlig prosjekt som rett og slett ikke lar seg gjøre uten blokkjedeteknologien i bunnen. Vitenskapelig kunnskap er jo noe som tilhører oss alle. Dessverre sitter det mektige mellommenn og holder på denne kunnskapen i dag, forklarer hun.

Hvem eier Aiur da? Blir ikke dere selv mellommenn?

– Vi har satt en begrensning på to prosent eierskap på våre tokens. Det betyr at ingen organisasjon kan eie mer enn disse to prosentene og ingen kan komme å ta over plattformen. Det betyr også at vi får en variasjon av stemmer i avgjørende spørsmål om hvordan plattformen skal utvikle seg videre.

Pådriveren bak prosjektet er Iris.ai. teamet skal derfor holde 50 prosent pluss en token de første månedene og sørge for at prosjektet tar av. De skal også være leverandør til Aiur, ved at de kjøper tjenester til Irisplattformen.

– Vi blir en softwarekonsulent som skriver og utvikler kildekoden til Aiur. På lengre sikt vil Iris være et tredje partiverktøy til Aiur. Vi trenger en kunnskapsmasking og vi tror ikke en bedrift skal eie den motoren. Etter første fase er over så er Iris en aktør på lik linje med alle andre som maksimalt kan eie to prosent.

Blokkjede som løsning

Det er flere grunner til at blokkjedeteknologien ble valgt til Aiurprosjektet. Med blokkjedeteknologien kan man bygge en ny økonomisk modell fra bunnen av, som er nødvendig da forskere i dag er innelåst i en økonomisk modell som ikke fungerer.

– I tillegg er det en del forskere i visse land som er nødt til å forholde seg anonyme og har derfor ikke mulighet til å publisere offentlig. Man trenger ikke være åpen om hvem man er for å publisere på Aiur, men man vil ha visse begrensninger i form av hvor mye tokens en kan holde og hvor mye tokens man kan anvende.

Plattformen skal eies av miljøet der alle som bidrar har en stemme. Teamet vil utstede en token som stiger i verdi i takt med inntjeningen til Aiur som bygger og eies av alle. Dette er egenskaper blokkjedeteknologien har og det var grunnen til at teamet gikk for det.

Kommer dere til å utvikle en egen blockchain på sikt?

– Nei, vi skal bruke ethereum og ERC20 tokens. Ethereum har sine fordeler og ulemper og vi er ikke helt fornøyd med hastigheten. Vi holder et øye med andre muligheter. Spennende å se hvordan det utvikler seg. Men vi starter der, smiler hun.

Les ogsåVil tilby kryptovaluta- og blokkjedeteknologi som eget fag

Offentlig ICO i september

Dere har nå en ICO for private investorer, men har planer om en offentlig ICO senere i september og har en målsetning på 10 millioner euro. Kan du fortelle mer om det?

– Ja, vi er midt i privatsalget nå. Det vi gjør er at vi kjører et privat salg før vi kjører offentlig salg. Du ser nok av ICOs som bygger store tilhengerskarer, men så blir alt utsolgt med en gang og de fleste får ikke sjansen til å kjøpe tokens. Vi vil at alle skal få være med. Både for privatsalg og det offentlige token salget, sikter vi oss inn mot de som oppriktig ønsker at vitenskapelig forskning skal være åpent. Vi ønsker oss tokenskjøpere som kjøper tokens med rett innstilling. De som kjøper bør anse det som en langsiktig investering med en ramme på fire år.

Volatilitet er jo ett problem i krypto. Er du bekymret for spekulanter?

– Både ja og nei. Vi er klare på at dette ikke er noe som kommer til å øke raskt i verdi. I Aiur så finnes det en skatt. De som virkelig er med og bidrar vil ikke skattlegges eller de beskattes mindre. Mens de som sitter og holder på tokens betaler mer skatt. Vi har en del mekanismer som gjør at dette ikke er lukrativt for over natta spekulanter. Det er verdien på kunnskapen som vil øke verdien på tokensene og det vil ta tid.

Nyttige lenker:

Aiur Hjemmeside: https://projectaiur.com/

Aiur Whitepaper: https://projectaiur.com/wp-content/uploads/2018/05/ProjectAiur_whitepaper.pdf

Aiur ICO: https://projectaiur.com/token-sale/

Forrige

Neste